Little Corn Island

Da det endelig var duket for en liten ferie på tampen av praksisen dro vi 7 jenter fra Bluefields og 4 av jentene I Puerto Cabezas, for å feriere noen late dager på Little Corn. Dette har vi sett frem til lenge, og vi begynner å innse at Nicaragua-reisen begynner å ta slutt. 
Men først litt ferie. Men for å fortjene ferie, måtte vi gjennom den heftigste båtturen vi noensinne har vært på. Det er det værste noen av oss har opplevd. Vi hadde tatt flyt til Big Corn, men for å komme oss videre til Little Corn, måtte vi ta båt. Med vind og bølger måtte vi ta ferje fremfor en liten båt, kalt panga. Etter ca 10 minutter på ferjen, begynte vi å skjenne bølger og sjøgang. Dette lovet ikke godt. Plutselig hadde vi bølger på flere meter høyde rundt oss, og ferjen vugget frem og tilbake. Av og til trodde jeg båten skulle gå under bølgene både fremlengs og sidelengs. Flere merket dette godt, og sterk kvalme meldte sin ankomst hos de fleste. To av oss måtte fint henge over kanten på båten i en og halv time for å spy. Vinden dro sidelengs, som dermed tilsvarer spy sidelengs. Dette var meget flott for den andre som fikk spy i fjeset, dette gjorde merkelig nok ikke noe, fordi formen var så på bunn likevel. Mens noen av oss hadde det helt forferdelig, og fikk uendelig mange blikk av medlidenhet, syns andre dette var egentlig litt morsomt og hysterisk, og koste seg på båtturen med å filme de syke. 

Da vi endelig kom frem måtte vi ta ting i sakte tempo, men for en øy. Det skal sies at vi koste oss gløgg ihjel på denne øyen også. Godt samvær, god mat og nydelig natur. Anna hadde også fått storfint besøk av kjæresten sin, Sindre. Så dette var dømt til å bli en bra helg, noe det også ble. 

Båtturen tilbake gikk foresten som smurt, og kunne ikke blitt bedre. Vi fikk ta en liten båt, ikke noe bølger og det var bare fryd. Til tross for litt Nica-trøbbel før avgang. Vi holdt nesten ikke på å bli med på turen tilbake, men med litt stahet og oppstramming på båtfolka fikk vi kastet ut alle menneskene i båten for at vi skulle få plass, vi hadde nemelig kjøpt billetter før dem, og innsisterete på å få være med båten, så vi fikk rekke flyet våres hjem til Bluefields. Dette funket, og vi dro glade og fornøyde over å ha stått på vårt, hjem igjen. Flyturen hjem fikk vi også oppleve et lite fly, noe som var stas, da vi fikk følge med pilotene under flyvingen.



På plass på flyplassen i Bluefileds, på veg til Big Corn Island. 


Båtturen fra Big til Little Corn. En tur som sent glemmes, bølger på flere meter, kvalme, spy og latter for noen. 


Utsikten fra hostelrommet vårt.


Helt greit å tilbringe noen late dager her. Klart, blått vann så langt vi kan se, noe vi ikke akkurat er veldig bortskjemt med i havnebyen Bluefields.


Martine og Anna koser seg på beach-baren. 








Snorkleturen ute på havet medførte en del brente kropper. Her ligger Maria innpakket, for å beskytte kroppen mot mer sol. Ikke noe alternativ å gå inn nei. ;) 


Her bades det med haien. Det var nemlig en hai som var to meter unna land ganske ofte her. Den skulla visstnok være snill. 






Her sitter noen av jentene og spiser en deilig frokost. 




På flyturen tilbake satte vi på minifly. Her er det plass til 12 passasjerer, der vi tok 8 av plassene. Ganske nærme pilotene var vi også. Ble en underholdene tur, der vi fikk se hvordan de styrte flyet. 


Utsikten på veg over Corn Island. 
 

Én kommentar

Iselin Renée

21.03.2017 kl.21:59

Så fine bilder :)

Skriv en ny kommentar

Nicaraguachicas

Nicaraguachicas

21, Trondheim

4 livsglade sykepleierstudenter på tur i Nicaragua med 5 andre sykepleierstudenter. Første måned på språkkurs i San Juan Del Sur, de tre neste under sykehuspraksis i Bluefields.

Kategorier

Arkiv

hits